Veien blir til mens man går.....

.....såfremt man går da. Men hva om man står stille? Om man føler at man ikke kommer videre og at hverdagen går i loop. Hva da? Med dagens tilgang på inntrykk via sosiale medier som mange av oss utsetter seg for blir det lite tid til å la tankene få vandre. La stillheten få plass og la refleksjoner over eget liv få komme til.

Jeg tror det er mye å hente i stillheten. Om man tar seg fem minutter hver dag sammen med stillheten tror jeg man begynne å kjenne på at tankemønsteret sakte endrer seg. Finner nye veier å vandre. Og på denne vandringen vil man kanskje kunne kjenne på en spire til endringer. En flyktig tanke dukker kanskje opp som gir en godfølelse. Og kanskje denne godfølelsen gir rom for nytt tankemønster og ut av loopen.

Det sies at i ensomheten fornyes tankene. At i tiden med seg selv uten ytre påvirkninger fornyer man seg selv.

Uansett hva du måtte gjøre og hvor du er på vei, god vandring videre på veien.

Lykka...?

Det er vel de stutte stunder

da intet skal hende

og intet har hendt

Hans Børli